JUL:
Han er både frisk og rask der han sitter med en kopp kaffe på Landsbybakeriet et par dager før jul. Mathias Simonsen Heide har hatt et spesielt år - i hvert fall etter 1. mai.,
— Det var da russetiden startet og vi hadde sett fram til det lenge. Bussen sto klar, musikkanlegget var skrudd på og vi skulle virkelig kose oss i tiden som var i vente, forteller han.
Det ble ikke på den måten for Mathias - for kjekt var det ikke i mer enn noen få timer. Som så mange andre var det oppstillingsplassen i Mekjarvik som var stedet, der var det fest etter fest i både mai og juni.
For Mathias ble det kun den ene festen, for 1. mai om kvelden kom det en melding fra politiet på Twitter.
https://twitter.com/politietsorvest/status/1256316441663549443
— Det som skjedde var at jeg klatret opp på taket på bussen, la meg på magen mot fronten av bussen. På en eller annen måte ramlet jeg og deiste så i bakken med hodet. Der lå jeg bevistløs, men jeg pustet. I fallet traff jeg speilet på bussen og det var med å dempe fallet noe. I tillegg hadde jeg på hettegenser hvor hetta også dempet fallet.
Russevenner kom fort til og tilkalte nødetatene. En ambulanse som var på vei til oppdrag på Tasta ble omdirigert og var raskt på plass. Samtidig var legehelikopteret i beredskap.
<img class="alignnone size-full wp-image-29510" src="https://randaberg24.wpengine.com/content/uploads/2020/12/Screenshot_2020-12-24-IMG_1061-jpg-WEBP-bilde-980--641-piksler.png" alt="" width="997" height="662" >
— Ingen visste da hvor alvorlig dette skulle vise seg å være. Jeg ble lagt inn på sykehus med to brudd i hodet, hjerneblødning og hjernerystelse, forteller han.
I ettertid har han hørt fra legene som behandlet han at han var svært heldig, tross alt.
— Det var alvorlige skader, men på sykehuset sa de også at jeg hadde vært heldig som overlevde. Edru var jeg ikke - og legene sa at det kan ha reddet livet mitt, sier han.
— Hvor høy var promillen?
— Det ønsker jeg ikke å fortelle til noen, men den var veldig høy.
På sykehuset lå han i en uke. Han forteller at han lå i respirator de to første døgnene.
— Det er ikke mye jeg husker fra oppholdet på sykehuset, men den uka der var bare starten for noe nyttfor meg.
Neste steg var nemlig opptrening, for førlighet på venstre side var borte og fingrene var heller ikke i orden.
— Neste stopp var dermed Lassa og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Jeg måtte lære meg å gå på nytt, brukte «prekestol» for å komme meg rundt. Det var en tøff tid hvor jeg var i tre uker og lærte ting på nytt. Jeg brukte fingrene, bygget lego, puslet og annet som hjalp meg tilbake.
Gradvis kom han tilbake - og raskere enn han hadde blitt forespeilt. Utgangspunktet var nemlig ikke det beste og man så for seg opptrening i både tre, fire, fem og kanskje seks måneder.
— Jeg var beinhard med meg selv mens jeg var på Lassa. Jeg hadde mye egenøvelser som blant annet gikk på balansen. I starten ramla jeg mye mens jeg holdt på, men det kom seg fortere enn antatt og etter tre uker var jeg ute og ferdig. Jeg ble bra til slutt og fortere enn forventet.
I dag setter han stor pris på oppholdet på Lassa - og ikke minst er han takknemlig for den hjelpen han fikk av ansatte.
— Jeg pushet meg selv, men den hjelpen jeg fikk var til stor hjelp. Jeg skylder ansatte der en stor takk for at det gikk så bra til slutt.
Han forteller videre at mange hadde det tungt i den perioden. I begynnelsen av mai var det også pandemi.
— Restriksjoner på sykehuset gjorde sitt til at det var begrenset adgang for besøkende. Den nærmeste familien fikk komme, men vennebesøk var det ikke. Den ene kameraten min ville vært med i ambulansen til sykehuset, men det fikk han ikke. Han kom seg likevel til sykehuset hvor han ble sittende utenfor i flere timer for å i hvert fall få vite hvordan det gikk.
3. august ble han friskmeldt og klar for jobb. I dag er han lærling ved Møller Bil, som mekaniker.
— Jeg ville jo egentlig bli friskmeldt før det, men legene holdt meg igjen. I dag er jeg egentlig bare glad for det - slik at jeg ikke skulle starte for tidlig.
Russetid ble det ikke i mer enn noen timer, men han var en av 14 personer som var med i russebussen «Outlaws».
— Jeg er mest glad for at dette etter forholdene gikk bra - til slutt. Nå koser jeg meg med jobb, venner, trening og golf. I tillegg har jeg kjøpt med motocrossykkel, selv om mamma ikke liker det særlig mye da, men jeg setter rett og slett pris på livet. Skal jeg til slutt gi et råd til kommende russ, så får det være å drikke med måte, hold dere unna høyder som busstak, så kan det fort gå bra.