HÅNDBALL:

Da regjeringen la fram nye regler og retningslinjer i går var det både glede og skuffelse.,

Til det siste gjelder det idrett for unge, det som er lagidretter med kroppskontakt.

Fra regjeringen het det blant annet:

Deltakelse i fritidsaktiviteter har stor betydning for barn og unge. Konkurranser er også en viktig motivasjonsfaktor for barn og unge som driver idrett. Barn og unge under 20 år kan i dag trene og delta på fritidsaktiviteter som normalt. Nå åpnes det også opp for idrettsarrangementer og konkurranser for barn og unge som samler deltakere fra samme kommune.

— I egen kommune ja, noe som hjelper oss lite i Randaberg, sier Sølvi Vestnes, leder i Randaberg Håndballklubb.

Hadde et håp

,Hun og mange andre hadde nemlig et håp om mer normalt innen denne delen av idretten. Barn og unge skulle jo prioriteres.,—

Jeg blir frustrert, oppgitt og lei meg på Randabergidrettens vegne. Det er nesten som jeg ønsker å be om en «midlertidig kommunesammenslåing» med Stavanger.

Hun sier at regjeringens siste restriksjoner slår ut meget uheldig for Randaberg som liten kommune.

Forksjellbehandles

— Smitten er lav i området og det er åpnet opp for konkurranseaktivitet – innad i kommunen. Barn og unge skal prioriteres, men i Randaberg er det ingen motstanderlag å konkurrere mot. En gir altså noen barn og unge et gode, mens andre i nærliggende områder ikke får samme goden.

Vestnes mener Randaberg blir stående på utsiden, som situasjonen nå blir.

— Kommunegrensene i vår region ligger tett og idrettsutøvere i Randaberg opplever nå at konkurrenter i Stavanger får kampaktivitet, mens vi blir stående på sidelinjen. Hvilket signal gir det for våre utøvere, spør hun.

Før hun avslutter:

– Dugnadsånden er godt forankret i det norske folk. Gjennom generasjoner har vi utført ulønnet og frivillig arbeid for felleskapet – det være seg for idrettslaget, lokalmiljøet eller som nå – en nasjonal dugnad. Etter gårsdagens koronatiltak vil jeg tør å påstå at begrepet dugnad begynner å bli oppbrukt – dugnadsviljen er på hell. Det skaper misnøye når noen må bidra mer i denne dugnaden enn andre.