SNART SLUTT:
— Nei, sluttkjørt er jeg ikke, men alt har sin tid. Nå føler jeg tiden er inne til å virkelig bli pensjonist. På min tid var det 67 år når man ga seg - og snart er jeg 83, sier han.,
Det er Ola Randeberg det dreier seg om. I formiddag var vinden kald, men solen var på plass da han jobbet ved kunstgrasbanen ved stadion.
— Nå har jeg snart jobbet her på stadion i 26 år. Det har vært en fin tid hvor jeg har truffet mange kjekke mennesker - og solgt tusenvis av pølser. Vet du, mange sier fortsatt at vi har de beste pølsene på fotballstadioner i fylket.
Mye kan tyde på at det er korrekt, men kanuttapølsene på Åsebøen stadion i Kopervik er også gode, hevder flere. Pølser og smak, det er ikke bare det som Ola har holdt på med. Mye har skjedd på stadion siden han startet for altså snart 26 år siden.
— Jeg har kost meg mye her på banen, i all slags vær - og uvær. Vi har gjennom alle disse årene fått skryt for grasbanen. Mange mener det er en av de aller beste i hele landet når den er på sitt beste. Det er noe vi setter pris å høre, men vi jobber og steller den godt og - med god hjelp også fra andre enn meg selv. Etter så mange år begynner vi å få en viss og god rutine på mye.
Ola var egentlig bussjåfør i mange år. Underveis ble han også kjøpmann og leide butikken der Spilleriet er i dag. Det er mulig den het Centrum Kolonial, men den gikk bare under navnet «Ola».
— Det var også en fin tid, men det tok slutt det også. Etter det ringte jeg busselskapet SOT og spurte om de trengte bussjåfør. Svaret var ja og jeg var i gang bak rattet igjen, før det senere ble fast på stadion.
Etter å ha jobbet på stadion og inne på idrettshuset har han fått med seg mye, som opp og nedrykk for ymse lag.
— Jeg har jo også hatt ansvaret for kiosken, men jeg får jo med meg en del kamper. Det er mye kjekt å se og oppleve, som da du var liten, Per. Da var du keeper for et lag, men var sulten. Du stakk fra målet og sto i kø i kiosken og kjøpte pølser, humrer han.
Det siste kan fort vise seg å stemme.
Det er ganske sikkert mange i klubben som kommer til å savne Ola. Han har vært med på mye i klubben - og fortsetter med noe også.
— I sin tid var jeg med å starte bingo her på idrettshuset. Det var en fin tid og var også en viktig kilde for inntekt til klubben. Det tok også slutt, men da satset jeg på vafler og sosialt samvær for oss litt godt voksne. Det har vært samling hver tirsdag i mange år. De sier vaflene stadig er like gode, de vaflene som er etter hemmelig oppskrift. Forrige tirsdag var vi mer enn 20 personer samlet på fotballoftet, så det skal jeg fortsette med, men det blir ikke like ofte som nå, forteller han.
Jobben den er sagt opp, for Ola Randeberg har sin aller siste arbeidsdag 8. april.
— Innen den tid skal det gjøres en del her på stadion, hvor blant annet grasbanen skal få godt stell. På den datoen er det ganske sikkert åpen for bruk også. I forrige uke så det grønt og fint ut her, men i dag er det ikke så bra. Det skal imidlertid ikke så mye til, for banen skal bli veldig bra den, med gjødsling og godt stell.
Når pensjonisten nå virkelig blir penjonist er det en god del av klubbens historie som gir seg. Ola har desidert flest kamper for A-laget og har vært med siden han var guttespiller.
Leder av klubben, Frode S. Lindboe, setter stor pris på det Ola har bidratt med gjennom mange år.
,—
Ola er en del av klubbens sjel, en som har holdt hjulene i gang, så klart det er vemodig når han slutter. Vi setter pris på jobben han har gjort, men forstår at han har nådd en alder som gjør det naturlig å trappe litt ned.
Klubben vet det blir et rom å fylle når 82-åringen gir seg.
,— V
i ser på løsningner. Noen omfordeler vi internt, og så må vi nok hente inn en erstatter på noe av vedlikeholdet. Heldigvis har vi to solide dugnadssjeler i Terje Madland og John Harald Lædre som vi håper fortsatt vil legge arbeid ned i uteområdet ved stadion. Klubben må ta en prat med disse og høre hva de tenker. Og, så håper vi jo for alt i verden at Ola fortsatt vil steke vafler til veterangjengen hver tirsdag.