TERNINGKAST 5: Jeg har lest utallige kriminalromaner, men ingen har på langt nær vært så herlig og underholdende som Tommy Ueland sin debut.
«Sofienbergmysteriet» er den morsomste krimboken jeg har lest på lenge. Et skikkelig latterbrøl.
Handlingen er lagt til Sofienberg eldresenter, det er ikke mange som har lagt krimmen sin til et eldresenter. Dette er «feelgood» slik det skal skrives, og en historie det er lett å leve seg inn i.
Dette er krim for deg som ikke ønsker deg vulgært. Karakterene er som tatt ut av et gamlehjem/eldresenter, de er så typiske for handlingen.
Når sant skal sies blir de mer eller mindre karikaturer. Hadde forfatteren brukt litt mer tid på karakterene i historien hadde det blitt seks øyne på terningen, så han har litt å gå på der.
Bortsett fra det med karakterene er absolutt alt på stell i denne kriminalromanen.
TERNINGKAST 3: Åsmund Thorkildsen ute med ny diktsamling, men den er langt i fra like god som hans to forrige diktutgivelser, men betraktelig lengre, faktisk rundt 1\3 lengre.
«Mitt Rubicon» er en skuffende tredje bok i hans dikttrilogi, og igjen byr forfatteren på personlige dikt, og mange snarveier. I denne boken står forfatteren ved et veiskille, det handler om å våger å kaste seg ut i det uansett hva skjebnen og livet vil bringe. ¨
Thorkildsen byr på billige poeng vevet inn i lettleste dikt, det kan virke som om forfatteren har skrevet denne boken i hastverk, for den kunne blitt betraktelig bedre.
Noen skrivefeil er også å finne, vel han kunne stoppet med den forrige. Jeg har ikke gitt opp Thorkildsen som forfatter, men håper vi får noe nytt neste gang.
TERNINGKAST 6: Jeg har lest alt fra Camilla Läckberg sitt Fjällbacka-univers, og «Heksen» (2017), som var den siste før Läckberg tok pause fra Fjällbacka ga jeg opp før jeg var kommet halvveis. Den var langdryg og lite fengende.
Det at forfatteren tok en pause i 6 år var ikke feil. I «Heksen» kunne det virke som Läckberg hadde skrevet seg lei. Derfor var det gledelig at «Gjøkungen» var så god.
Dette er 416 bunnsolide sider, hvor intens spennende er med på å danne en formidabel krimhistorie. Den er mer eller mindre blottet for klisjeer og kjedelige øyeblikk, og aldri har Läckberg formidler krim på en slik utspekulert og levende måte. Jeg håper at Läckberg fortsetter i sporet hun nå har kilt seg inn i, for her er det mindre detaljer og jålete karakterbeskrivelser (slik har det lenge vært med Läckberg tidligere, skulle trodd det var en helt annen som har skrevet fra universet denne gang), og mer spenning som bygger seg opp til et klimaks på slutten. Det er en stygg historie som gir deg gåsehud.
Kan virke som om Läckberg har fått en ny glød, for igjen har hun vist at hun er Sveriges ubestridte legende (levende vell og merke), som skriver med et giv svært få forfattere kan drømme om, og som ingen i Skandinavia noensinne kommer til å klare å samle mellom to permer.