7A0266A7-FFAA-4663-9127-F35C6564CA0C

Ukas bøker: — Troverdig fra rettssalen

Nærmere en rettssak kommer du sjelden i bokform. Med «Troverdighet i rettssalen» har Line Norman Hjorth levert en mesterlig fagbok, der hun gå i dybden og avdekke ting som svært få vet om. Boken er så troverdig at du blir sittende igjen måpende

ANMELDELSER: Denne uken er det to fagbøker, en thriller og fire kriminalromaner som står på menyen. En av bøkene var såpass skuffende, at den fikk terningkast 1. Sjekk ut anmeldelsene, les bøkene og se hva du mener.

«Norsk Arbeidsmandsforbund 1980 – 2020» av Kim Helsvik (Pax forlag):

PAX forlag kan fagbøker og dette er nok en godbit. I denne boken får leserne et innblikk i Arbeidsmandsforbundets historie etter 1980. En tid som markerte inngangen til en ny epoke i fagbevegelsens historie. Boken er ganske godt skrevet, og holder interessen oppe gjennom god formidling. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg leste denne boken, hadde aldri trodde den skulle være så fengende. Dette er lesestoff verd å bruke tiden sin på, og som byr på oppsiktsvekkende og spennende avsløringer. Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund da jeg leste denne boken fra perm til perm. Detaljene i boken får deg til å sitte måpende igjen. Så har du planer om å fordype deg i noe, fordyp deg i Norsk Arbeidsmandsforbund. Slapp av, den er skrevet slik alle lett kan forstå. Noe avsløringer er også så spennende, at du vil sjekke ut tema mer, så denne boken kan lede deg inn på andre tema som du ikke trodde du skulle få interessen for. Med andre ord, dette er virkelig en bok som bør leses.

«Troverdighet i rettssalen – Kampen om fortellingene» av Line Norman Hjorth (Pax forlag): 

Denne boken er like spennende som en kriminalroman. Spør du meg er dette en av de beste sakprosa bøkene som er skrevet i år. Her får leserne en detaljert innføring i hva det vil si å være tiltalt, og til syvende og sist om den enkeltes rettssikkerhet. Leserne får også innblikk i hvordan ting foregår i rettssaker og i rettssaler. Det var mye her jeg ikke var klar over. Har lest litt om rettssaker tidligere og vært publikum under noen få rettssaker, men har aldri satt det i Hjorths perspektiv. Den er forbausende god skrevet og du blir ganske sjokkert over hva som avsløres mellom disse to permene. Dette er gravejournalistikk på høyt nivå og med en grensesprengende og grenseløs spenning bare få har levert bedre tidligere. Dette er en bok de fleste bør lese, lærerik og interessant fra første til siste side. En velfungerende leveranse av aktuell og ukjent informasjon og kunnskap. En nervepirrende godbit, med et pulsøkende fokus. Jeg tar av meg hatten og gleder meg til mer fra denne forfatteren. Hun har levert noe ytterst få kan, nemlig kvalitet i hver en setning.

«En etter en» av Ruth Ware (Gyldendal forlag):

Ruth Ware kan krim, og leverer mesterlig gang på gang. «En etter en» er intet unntak. Dette er iskald spenning, og jeg klarte ikke å legge den fra meg før siste setning var slukt. Dette er en uforglemmelig leseopplevelse som gjør deg som leser paff. Ikke bare er plottet finurlig, men karakterene er skapt med sjel og miljøet såpass godt fremstilt at en føler tilstedeværelse i handlingen. Den er full av overraskelser og intrigene serveres på rekke og rad. Den er altoppslukende og handlingsmettet, en unik krim som gjør dette til Wares beste kriminalroman til nå. Jeg tar av meg hatten og gleder meg til ny heseblesende og bloddryppende krim fra Ruth Ware.

«Nådeløse kvinner» av Camilla Läckberg (Gyldendal forlag)

Grøss og gru, 160 langdryge og kjedelige sider, om tre karikaturer av noen kvinner, som lever helt forskjellige liv. Sammen skal de hevne seg… Snork… Ut i fra hva den handler om burde den være rik på spenning, men dette var noen elendige greier. Det er ganske ille å se hvor grusomt dårlig Läckberg leverer i forhold til hva hun skapte tidligere. Hun var en av mine favoritter en stund, men nå har hun skuffet såpass mange ganger, at jeg snart gir henne opp. Når sant skal sies, så var positivt at den var kort, for jeg hadde ikke holdt ut lengre. Forsetter Läckberg slik, gidder jeg snart ikke lese noe fra henne. Så folkens ikke bruk verken tid eller penger på denne korte og kjedelige kriminalromanen, det finnes bedre ting å bruke tiden på.

«En sult som ikke kan stilles» av Lars Helle (Liv forlag):

Med «En sult som ikke kan stilles» utmerker Helle seg som Rogalands fremste krimforfattere. Helle er en av de beste vi har i Rogaland. Siden han vant Sølvkniven for «Ingenting å skamme seg over» i 2018 har han bare blitt bedre og bedre. Gjennom plott, persongalleri og miljøbeskrivelser leverer han kvalitet fra side til side. Jeg tar av meg hatten for denne formidable forfatteren. I denne boken blir vi med til Stavanger i 2014 og det er en stalker vår sjarmerende helt Kurt Stille får å kjempe mot. Denne kriminalromanen er blant mine topp 5 favoritter dette året. Bravo Helle, jeg er overbevist om at du vil bli en av Norges fremste, bare forsett å kryp, før eller siden vet alle hvem du er.

«Remis» av Jan Westbye (Liv forlag):

Russiske krigsskip og jagerfly, NATO, Svalbard og operahuset i Oslo er noen av elementene for denne pulsøkende og intense thrilleren. Leserne blir kjent med Politietterforskeren Ken Sunde som får mye å ta seg av. Vell, jeg likte ikke karakteren i denne kriminalromanen så godt, men sett bort i fra det, så er alt perfekt i denne boken. Språket er ganske godt og det flyter lett. «Remis» er betegnelsen på et sjakkparti som ender uavgjort, har det noe med handlingen å gjøre? Vell dette er en pulsøkende thriller av internasjonalt format. Jeg slet med å legge den fra meg, og storkoste meg. Jeg kjente at nakkehårene reiste seg underveis. Dette er en forfatter vi kommer til å høre mye fra framover. Håper det ikke er lenge til neste bok. Så må jeg også skryte av redaktør Frode Eie Larsen, han er et skup for Forlagshuset i Vestfold. Plukker han ut kvalitet som dette, ja da er det ikke lenge til det lille forlagshuset i Vestfold blir et av de store forlagshusene i landet. Det er bare snakk om tid.

«Paradis» av Frøydis Lilledalen (Liv forlag):

Jonas Bø er førstebetjent ved Manglerud politikammer. I Bø sitt distrikt er to eldre menn drept. Både metode og åsted vitner om et dyrisk raseri. For å forsterke etterforskningsgruppa, hyrer Bø inn bydelens eneste profilerer, psykologen Petra Hassel.

Når en leser slik som står ovenfor, tenker du, enda en av de kjedelig kriminalromanene. Alt skal være så likt, men når du begynner å lese, forstår du fort at dette er en unik kriminalroman. En litterære reise av de sjeldne. Jeg tar av meg hatten, for dette er noe av det beste jeg har lest av en debutant. Jeg skulle ønske det gikk saktere, eller at boken var litt lengre, for du får rett og slett ikke nok av Lilledalens historie. Dette er en forfatter som kommer til å nå langt, det er bare tidsspørsmål. Får håpe det ikke er lenge til neste bok av Lilledalen kommer. Selv om det er vanskeligere med bok to, så ikke gi deg, jeg er sulten på mer Frøydis.