FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
FHI-direktør Camilla Stoltenberg. FOTO: Folkehelseinstituttet

FHI: — Norge har kommet svært godt ut av pandemien så langt sammenlignet med andre land

Nå er Folkehelseinstituttet ute med en rapport som oppsummerer hvordan det gikk med den pandemien, og peker på hvilke grupper vi må følge opp spesielt for å avdekke og forsøke å forhindre konsekvenser i etterkant:

RAPPORT: Rapporten er en temautgave av Folkehelserapporten og er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den er ett av Folkehelseinstituttets bidrag til å samle lærdommer som kan komme til nytte i fremtidige kriser og i folkehelsearbeidet i årene som kommer.

Dette er pandemiens viktigste helsekonsekvenser:

  • Norge er foreløpig blant landene i Europa og i verden med lavest andel døde og innlagte på sykehus knyttet til pandemien
  • Anslagsvis 332 000 personer, om lag seks prosent av befolkningen, har blitt smittet av koronaviruset i Norge så langt.
  • Antall dødsfall totalt i Norge er foreløpig litt lavere enn i én gjennomsnittlig influensasesong.

Videre heter det:

Pandemien har rammet skjevt på flere måter i Norge. Det gjelder både smitte, sykdom og død av covid-19, men også konsekvenser av selve smitteverntiltakene:

  • Det er store forskjeller mellom fylker og bydeler og mellom by og land i antall smittede og i omfanget av smitteverntiltak. Oslo og Viken har stått for 61 prosent av alle meldte tilfeller så langt, og hatt en betydelig tiltaksbyrde sammenlignet med resten av landet.
  • Utenlandsfødte stod for rundt 40 prosent av alle sykehusinnleggelser fra mars 2020 til februar 2021.
  • Mye tyder på at de negative konsekvensene av stengte skoler under pandemien ikke er jevnt fordelt, og spesielt har rammet noen allerede sårbare grupper barn og unge.
  • Selv om det så langt ikke ser ut til å ha vært alvorlig forverring av psykisk helse i befolkningen generelt, kan pandemien ha rammet enkelte grupper hardere.Det gjelder blant annet de som allerede har psykiske lidelser, de som har opplevd å miste jobben, unge, aleneboende og studenter.

– Norge har så langt klart seg godt gjennom pandemien. Vi har også bedre forutsetninger enn mange land for å få oversikt over pandemiens helsekonsekvenser i befolkningen, sier direktør Camilla Stoltenberg.

Ifølge rapporten er det for tidlig å slå fast hvor store helsekonsekvensene av covid-19-pandemien vil bli på sikt. Det er fremdeles mye som er usikkert, og det er grunn til spesiell oppmerksomhet rundt langtidskonsekvenser i noen grupper.

I tiden fremover er det nødvendig med innsats langs flere spor. Dette er det viktigste å ta hensyn til i det videre arbeidet, ifølge rapporten:

  • Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av denne helsekrisen på sikt. Temaer som trekkes fram spesielt, er helse i ulike innvandrergrupper, mulige langtidskonsekvenser for barn og unge, og forskning på omfanget av senfølger av covid-19.
  • Pandemien er ikke over på verdensbasis, og vi må jobbe for blant annet bedre vaksinetilgang og styrket internasjonal overvåking.
  • Vi må styrke beredskapen gjennom en helhetlig tilnæring til håndteringen av epidemier, som handler både om kunnskap for å forberede oss, verktøy for håndtering av krisen underveis, og hvordan vi samler og vurderer lærdommene i etterkant.

En av de viktigste lærdommene etter pandemien, som er viktig for håndteringen av fremtidige utbrudd, er å kartlegge årsakene til hvorfor pandemien slo ulikt ut i befolkningen.