IMG_20210719_124330

Min sommerjobb

Bli bedre kjent med «den badende postmannen»

MIN SOMMERJOBB: Daniel Voster bor på Tasta, men jobber denne sommeren på postkontoret i Randaberg. Her leverer han blant annet post til Kvitsøy. Har du sett en badende postmann på kaien ved Kvitsøyfergen? Da er det sannsynligvis Voster du har sett. Han går nemlig under tilnavnet «den badende postmannen».

Ble tipset av barnepasseren til kongen

– Jeg elsker å bade, så hvis jeg har god tid tar jeg meg alltid et bad ved fergekaien. Det er litt artig fordi nå i det siste er det flere som har begynt å kjenne meg igjen. Da jeg badet forrige uke var det en gjeng som ropte «Er det den badende postmannen?» til meg. Det er stas å se at folk kjenner meg igjen. Jeg har ingen problemer med å bli omtalt som en «badende postmann», forteller Voster.

Han sier også at han alltid har badebukse og håndkle klar i bilen.

Hva fikk deg til å jobbe i posten?

– Det hele startet da jeg studerte i Oslo og var på utkikk etter en jobb, så var det faktisk barnepasseren til Kongen som tipset meg og ga meg et nummer. Etter det fikk jeg jobb i Oslo, som igjen var en inngang til postjobben her. Jeg trives som postmann, men i det lange løp ønsker jeg å starte min egen bedrift, så jeg tviler på det blir postmann i fremtiden, forteller postmannen.

En blanding av øybu og hyttefolk

Nå er Voster hjemme på sommerferie, men til vanlig er han student i Oslo.

– Til vanlig studerer jeg innovasjon og ledelse. Det studiet var litt mer økonomi-basert enn jeg trodde, men er et greit studie til tross for det. Ellers liker jeg å lage musikk samt designe og sy klær. Sying og designing av klær burde jeg gjort oftere, for det er noe jeg kunne tenkt meg å jobbe med, sier «den badende postmannen».

Ellers sier han at han har prøvd å hatt det så gøy som mulig i Oslo til tross for pandemien som har begrenset mulighetene.

Hva er det beste med jobben?

– Det beste med jobben er å jobbe selvstendig og samtidig treffe den flotte populasjonen som Kvitsøy har å tilby. Kvitsøyfolket er er en blanding av øybuen selv og hyttefolk. Det er noe helt eget, smiler Voster.