— En kruttsalve av en thriller, ikke et kjedelig øyeblikk

  • Per Thime
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over to år gammel

BØKER:

Det er tid for bøker og anmeldelser av noe Simen Ingemunsen har lest den siste tiden. Det trilles terning i forskjellige tall - sjekk dem under:,

Rød sone av Tonje A. Lissandrin (Liv forlag - Terningkast 4)

Jeg leser sjelden diktbøker, det er ikke akkurat min "kopp med te". De diktsamlingene jeg leser, er de som vekker interesse min utifra baksidetekst og forside. Om jeg liker innholdet, leser jeg gjerne mer fra forfatteren. Slik var det med Tonje. Hennes første samling «Venteromsnoveller» fra 2018, var hjerteskjærende, gripende og alvorlig. Den gjorde faktisk så store inntrykk at jeg satt å tørket tårer opptil flere ganger. I tillegg var den imponerende godt skrevet til å være en debut. Siden jeg fikk en så god leseopplevelse, valgte jeg å ta fatt på hennes nye, «Rød sone». Igjen klarer hun å trollbinde meg som leser med uforglemmelige skildringer og fengende beskrivelser. Igjen imponerer hun med god struktur og godt språk. I tillegg er den ganske så aktuell, der tankene og meningene hennes, kommer badust på. Etter å ha lest, sitter leserne igjen matt og full av begeistring.

Mitt liv av Bjørg Eva Jensen (Liv forlag - Terningkast 4)

Noen biografier gir mer enn andre. Historien om Bjørg Eva Jensens liv er en slik. Den kan sammenliknes med biografien «Løp din egen maraton» om Grete Waitz som kom på Kagge forlag i 2008. Et suksessfylt liv på både godt og vondt, serveres mellom to permer. Hun åpner seg og bretter ut sitt liv, som ikke bare har vært en dans på roser. I tillegg til å fortelle om sitt eventyrlige sportsliv, gir hun innblikk i et slitsomt liv, med svik og forsakelser, samt diskriminering. Hennes motivasjon, smitter lett over og lærer deg som leser at det ikke nytter å gi opp, selv om du har en vanskelig periode i livet. For å nå dine mål, må du stå løpet ut, for det koster. Dette er en biografi som passer absolutt alle, enten du liker skøytesport eller ikke. For skal du lese en biografi i år, ja da bør du velge denne.

Gudmoren av Ingar Johnsrud (Aschehoug forlag - Terningkast 5)

Etter tre bøker med politietterforsker Fredrik Beier i hovedrollen, begynte jeg som leser å gå lei, derfor var det godt med noe splitter nytt. «Gudmoren» er en altoppslukende leseopplevelse som gir deg som leser frysninger langt nedover ryggen. Det virker som om Johnsrud har gitt seg selv et større handlingsrom, for så kreativ og oppfinnsom har han ikke vært tidligere. Han har skiftet beite med andre, noe som han har gjort på en overraskende måte, og jeg kan ikke annet enn si at; wow for en historie, bravo, godt jobbet, gi oss mer av denne sorten lesestoff Johnsrud, for dette kan du.

Kokong av Eystein Hanssen (Strawberry - Terningkast 6)

En kruttsalve av en thriller, ikke et kjedelig øyeblikk, i noe som jeg vil si er Eysteins beste litterære prestasjon til nå. Den er skremmende aktuell, fullstappet med alvorlige øyeblikk, du sjelden har lest i norsk litteratur. Jeg var sjokkert opptil flere ganger, for med denne boken viser Eystein at han er en av Norges beste thriller forfattere. Dette er en leseopplevelse du sent vil glemme, og en berikelse innen norsk litteratur generelt.

Det du ikke vet av Hanne Kristin Rohde (Kagge forlag - Terningkast 3)

Rett og slett en stor skuffelse. I kjent Rohde stil, var den fullstappet med spenning. Men samtidig var den full av rot, noe som gjorde det til en uoversiktlig leseopplevelse. Sidene rant ikke avgårde slik de pleier å gjøre, jeg måtte fram og tilbake flere ganger for å holde meg orientert, og plutselig var jeg utav hele historien. Jeg måtte til slutt notere på et ark, og først da fullførte jeg den. Så håper neste ikke blir så dårlig, for Hanne Kristin Rohde kan bedre enn dette, for det har hun vist flere ganger, sist med «Offerdyr» fra 2018, som var så altoppslukende at jeg slet med å legge den fra meg.

Løgnene du fortalte av Harriet Tyce (Gyldendal forlag - Terningkast 6)

Fengslende spenning fra første til siste side, om å skille sannhet fra løgnene. En av de bedre britiske kriminalromanene jeg har lest på lenge. En skikkelig sidevender, der du holdes på pinebenken fram til siste setning. Jeg gleder meg allerede til flere bøker fra denne forfatteren, og håper hun kommer med noe nytt fortest mulig.

De tibetanske ritene av Audun Myskja (J.M. Stenersens forlag - Terningkast 5)

En faktabok du bør få med deg, en bok du bør lese sakte, og som vil gi deg mye i denne tiden vi lever i. For er det noe Audun kan, så er det å skrive faktabøker med et lite snev av poetiske vinklinger og med en bismak av lærdom. Dette er en treningsøkt som vi deg styrke, balanse og utholdenhet i livet. Å lære av Audun Myskja, er aldri kjedelig, han byr på seg selv, noe som han gjør så og si i alle bøkene han skriver. Så skal du lese en selvutviklingsbok i år, da bør du velge denne.

De tause av Yrsa Sigurdardottir (Kagge forlag - Terningkast 2)

Jeg har likt så og si alt skrevet av islandske Yrsa Sigurdardottir, men denne kunne forlaget spart seg for. Skuffelse, der du får en følelsen av at forfatteren har skrevet denne på "hurten og sturten". Jeg orket nesten ikke å fullføre den, så håper neste blir mye bedre. Det er ikke noe å si på språket, men den var så grusomt kjedelig at jeg lurte på om den faktisk var skrevet av denne kritikerroste forfatteren. For hun kan mye bedre enn dette. Så håper neste bok, blir i kjent Yrsa stil.

Gode naboer av Mattias Edvardsson (Gyldendal forlag - Terningkast 4)

I 2018 kom Edvardsson med «En helt vanlig familie», en åpenbaring av en krimbok. En sabla god historie, som mange kunne relatere seg til, siden familieproblematikk ble tatt opp. Men årets bok «Gode naboer», var en ren skuffelse, heldigvis tok den seg opp utover historien, men det måtte gå så langt som halvveis ut i boken, noe som ikke er bra. Vell, liker du saktegående handling, ja da vil du elske denne, men liker du at det må skje spenning hvert øyeblikk, ja da kan du droppe den. Kanskje årets tregeste jeg har lest til nå.

Nattsangeren av Johanna Mo (Aschehoug forlag - Terningkast 6)

Dette er en årets beste utenlandske kriminalromaner, spør du meg. Jeg slet med å legge den fra meg, forfatteren fascinerer med sine skildringer og plottets slutt lover godt for neste bok. Leserne blir kjent med politietterforskeren Hanna Dunckers. Dette er bygdekrim slik den skal skrives, en fabelaktig historie, troverdige karakterer og en unik handling. Den er strukturelt oppbygd, og jeg håper det kommer mer fra denne forfatteren.

Offiseren av Helge Thime - Iversen (Liv forlag - Terningkast 5)

Et etterlengtet comeback, endelig tar Helge Thime - Iversen leserne med til Vestlandet og Njaal har vært savnet. Det har gått et stund siden han ga ut «X» på Juritzen forlag i 2013, men resultatet av «Offiseren» viser at ventetiden ikke har vært forgjeves. For en bedre oppfølger, skal en lete lenge etter. Han imponerer med et altoppslukende comeback, der sidene raser avgårde og der du skulle ønsket den var lengre når de rundt 400 sidene er ferdiglest. Håper forfatteren skriver på noe nytt, for vi trenger flere genier som Iversen.

Geiger av Gustaf Skördeman (Gyldendal forlag - Terningkast 5)

Ganske så kjedelig omslag, men da jeg tok fatt på boken, fikk «En skal ikke dømme boken utifra omslaget» en helt ny mening. Glad ble jeg da jeg så det var starten på en trilogi om en families dystre relasjoner og om et mystisk familiedrap med forbindelser til DDR-spioner og terrorisme. Da jublet jeg for meg selv, for dette er en dyktig forfatter som setter historie, intriger og spionasje sammen til et plott som gjør deg som leser målløs. Du vil bli overrasket, for sjelden kan en bli vitner til en slik leseopplevelse. For denne har absolutt alt en krimbok bør ha. Så du bør lese denne, om du tenger en lesefest, og les den sakte.

<img class="alignnone size-full wp-image-38006" src="https://randaberg24.wpengine.com/content/uploads/2021/04/F7E1F239-69EB-4DEB-8150-B2407C40735D.jpeg" alt="" width="1242" height="932" >

Salamandergåten av Jørn Lier Horst/Jonas A. Larsen (Kagge forlag - Terningkast 5)

,Jeg digget Clue bøkene til Jørn Lier Horst da de kom på løpende bånd, derfor var det en glede når nyheten om at Jonas A. Larsen skulle skape dem i tegneserie-form. Med Larsens tegninger blir historien mer forbilledlig. Noe som jeg synes var kult, er at den er tegnet, slik jeg så det for meg da jeg leste «Salamandergåten» i 2012. Jeg håper flest mulig unge lesere sikrer seg denne boken, for den kan vekke leselyst hos enhver som sliter med å lese. Jeg tror rett og slett denne boken vi hjelpe dem som har lese og skrivevansker til å begynne å lese. «Amuletten» og andre tegnede historier, mellom to permer kan dere droppe, det er disse bøkene du bør lese. Jonas A. Larsen er den beste tegneserie skaperen vi har i Norge, mener jeg, og sammen med en av våre dyktigste forfattere, er dette en duo vi kan glede oss til å få mer fra framover. For den er enkelt skrevet og ganske så fabelaktig tegnet. Gi meg mer Larsen og Horst.

Publisert: