– Mange gode bøker å lese denne høsten

||
  • Per Thime
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over tre år gammel

BØKER:

Simen Ingemundsen skal hver måned presentere sin boktips på Randaberg24. Det er mange gode og spennende bøker som er ute på markedet - og dette er månedens tips fra Ingemundsen:,

1. "Kina på 200 sider" av Torbjørn Færøvik - Kagge forlag - (Terningkast 5):

Lettlest, kompakt og kort avhandling om Kinas mangfoldige, skremmende og frodige historie. Her er det ingenting så mangler, her er alt på stell, såpass illustrerende og detaljert at den bør bli pensum i historiefag på skolene rundt om i landet. Kunnskap forklart på en enkel og meningsfull måte, full av bilder, som en lett kan slukes i et jafs. "Kina på 200 sider" er en bok jeg garantert kommer til å ta fram i ny og ne. Ikke for å lese den flere ganger, men for å ha som et leksikon om et land som er såpass fjernet for meg. Proppet med ny og gammel info, og inneholder særdeles mye fun-fact som bygger opp under kunnskapen. Leserne får et detaljert innblikk i Kinas historie, fortalt av Torbjørn, som kan ufattelig mye om landets historie. Den inneholder et omfattende kildemateriale, som en lett kan finne mer info om landet. Torbjørn Færøvik viderefører bokserien til avdøde Frank Aarebrot på en svært god måte.

2. "Midtøsten på 200 sider" av Odd Karsten Tveit - Kagge forlag - (Terningkast 5):

Ingen kan såpass mye om Midtøsten som Odd Karsten Tveit, og det kan se ut til at forfatteren har klart og fattet seg i korthet. Det er ingen tvil om at temaet Odd Karsten Tveit tar opp er omfattende og stort. Noe som er imponerende er at forfatteren ikke går rundt grøten, han er "spot on", og serverer en kunnskapsrik og bilderik bok om Midtøsten. Dette er en bok som er kjekk å lese, for den er satt opp og skrevet på en såpass leken lett måte, at det ikke blir tungt å lese. Den er med andre ord eksepsjonet godt skrevet, og servert på en forbausende og innmari god måte. Dette er en praktbok, du lett vil få bruk for i all framtid. Den tar for seg på en detaljert måte Midtøstens frodige, skremmende, spennende, sjokkerende og mangfoldige historie på en nærmest alfabetisk måte. Jeg vil si at denne bør bli pensum for skolene i landet. Odd Karsten Tveit viderefører bokserien til avdøde Frank Aarebrot på en svært god måte.

3. "Min instastory" av Mads Hansen - Kagge forlag - (Terningkast 6):

Det er lenge siden jeg har grått, skreket, brølt, gaulet, ulet og hoiet så mye av latter, som da jeg leste denne boken. At det går an å skrive så morsomt, samtidig å være så grav alvorlig. Mads Hansen mobber selvfølgelig, det er ikke til å stikke under en stol, men ikke så voldsomt som andre skal ha det til. Hadde ingen tatt det så høytidelig det han skriver, hadde det ikke før til så mye problemer. Dette er et geni av en komiker, det er lett å falle pladask for, både som morromann og person. En komiker, som nordmenn virkelig bør være stolt over er norsk. Han har klart å videreføre arven til våre ikoniske komikere, og serverer en elegant og lettlest bok for mennesker i alle aldre. Dette er en svært viktig bok, skrevet av en helskrudd komiker. Den er mer lærerik enn andre influensere sine bøker. Det er ingen tvil om at Mads Hansen har blitt et ikon innen underholdningsbransjen. Jeg tør faktisk å påstå at dette er den morsomste boken jeg har lest hittil i år, og jeg har lest mye.

4. "Nabovarsel" av Unni Lindell - Capitana forlag - (Terningkast 5):

Skulle en trodd det blandede anmelderiet rundt denne boken, så kunne en trodd dette var på kanten til søppel, men hva skal man si, dette er en av Unni Lindells beste utgivelser. Det er ingen tvil om at hun har fått en ny "vår" etter å ha gått over til Stordalen sitt forlagsimperium. I denne stemningsfulle kriminalromanen, gjør hun selv det mest uskyldige skremmende, som naboens hage. Jeg kjente hårene reiste seg nedover ryggen allerede fra første setning, og kjente at pulsen økte da spenningen grep fatt i meg. Dette er en rimelig godt gjennomført kriminalromanen, med mye snadder for krimelskere. For det er noe med Unnis måte å skrive på, det ender med at du sitter måpende igjen, uten å forstå hva du har vært tilskuer til. Med "Nabovarsel" har Unni Lindell igjen markert seg som en markant skikkelse innen krimsjangeren, en mesterhjerne som gang på gang klarer det sjakktrekk å holde spenningen oppe fram til siste ord er fortært. Du og du, for en sabla god forfatter dette er. Hun er jo fryktelig god, selv etter flere titalls bøker i sitt forfatterskap.

5. "Svanemordet" av Hans Olav Lahlum - Cappelen Damm - (Terningkast 5):

En storslått lesefest fra produktive Lahlum, men samtidig svært kort bok i sidetall. Jeg har alltid likt serien med K2 og Patricia, og "Svanemordet" er ikke den beste i serien, men inneholder mer grenseløs spenning og mer hårreisende vold. Den er knakende god, og får deg som leser til å skjelve av spenning allerede fra første leseøyeblikk. Kanskje er dette den av Lahlums bøker som inneholder mest spenning. Siden vold og spenning mer eller mindre har vært mangelvare i hans litterære univers, er dette en bok det er mer enn nok i. Den er også lettlest, og mindre komplisert enn hans tidligere kriminalromaner. Ganske enkel å forstå seg på, og når du først har startet å lese glir det lett gjennom hos deg som leser. Jeg slet med å legge fra meg denne altoppslukende og fengslende historie, Den fikk nakkehårene til å reise seg fra perm til perm.

6. "Den mørke almen" av Tana French - Cappelen Damm - (Terningjast 6):

Uten tvil Tana Frenchs beste, hvordan kan denne toppes. Dette er en grundig gjennomarbeidet psykologisk thriller, som fikk pulsen min til å øke. Den holder leserne på pinebenken til siste ord er slukt. Det er ingen logiske brister, og det er tydelig det ligger omfattende arbeid bak boken. Slike leseopplevelser som dette gir mersmak, og jeg gleder meg allerede til neste intense og heftige thriller fra French, den må ikke være langt unna.

7. "Svarte vannliljer" av Michel Bussi - Cappelen Damm - (Terningkast 5):

Michel Bussi er en av mine store favoritter blant utenlandsk forfattere. Med "Svarte vannliljer" kjenner jeg nakkehårene reise seg fra første kapittel og ut til siste setning. Det er en fryd å lese så meningsfulle og bloddryppende kriminalromaner. For er det noe forfatteren kan, så er det å begeistre med meningsfulle øyeblikk. Karakterene er også noe som får fotfeste i Bussi sine bøker, og de blir stående igjen som store skikkelser, det er umulig å glemme. Det er ikke karakterer som glemmes med det første, etter å ha lest denne boken, gikk jeg og kvernet på dem lenge, sliter enda med å legge dem bort. Men er det noe jeg skal kritisere med denne boken, ja så er det at karakterene ikke passet overens med miljøet, derfor slet jeg litt med å plassere dem til tider, og desto vanskeligere var det å glemme dem. Men en god bok skal du huske lenge, og denne vil stå igjen som en av de bøkene jeg kommer til å huske lengst.

8. "Vinger av sølv" av Camilla Läckberg - Gyldendal forlag - (Terningkast 3):

Ganske flau over Läckbergs seksuelle fokus. Krim og erotikk, nei, nei, nei, passer ikke sammen, spør du meg. Jeg leste "Gullburet" i fjor som tross alt var verre, men altså, Läckberg, skjerp deg, er du grei. Hvordan kan det ha seg at hun gikk fra lite og mild sex i hennes tidligere kriminalromaner fra idylliske Fjällbacka, til å servere heftige og heite pornografiske beskrivelser, for det er akkurat det leserne blir vitner til her. Jeg reiv meg i håret flere ganger, og tenkte for meg selv, når har hun tenkt å jekke det ned litt, men det skjedde ikke. Jeg satt igjen flau, varm og rødmende, for slike pornografiske leseopplevelser, skulle jeg gjerne vært foruten. Hadde jeg bare vist, hadde jeg unngått denne boken.

9. "Den siste vikingkongen - Bind 4" av Jan Ove Ekeberg - Gyldendal forlag - (Terningkast 5):

Kanskje ikke det beste bindet i serien, men en svært så fengende bok. Over fire bind har leserne fulgt Jan Ove Ekebergs troverdige, realistiske, altoppslukende og fengslende vikingsaga. Jeg har likt serien rimelig godt, og synes at bind 4 var den mildeste og tammeste boken i serien. Jeg følte at han hadde jekket stemningen litt ned, det trenger du ikke å gjøre Jan Ove. Det ble lite høytidelig, derfor føler jeg det var mangelvare, for vikingtiden var brutal og en historie fra den tiden kan være grusom, guffen og blodig spør du meg. Jeg gleder meg allerede til neste bok, og håper forfatteren tar det med voldelig hendelser og saftige situasjoner til etterretning, og tar det opp til nye høyder. FOr å ikke virke blodtørstig, var dette en leseopplevelse jeg storkoste meg med. Jeg tror den vil bli enda et hakk bedre, om det blir mer blod og gørr, for det var en svært så heftig tid. Så Jan Ove Ekeberg, du kan servere mer blod uten at de mest hardeste leserne kjenner pulsen øke.

10. "Et system så storslått at man blendes" av "Amanda Svensson" - Gyldendal forlag - (Terningkast 3):

Gørrkjedelig roman. Jeg gispe meg gjennom store deler av boken. For alvorlig talt, denne var grusomt skuffende. Jeg hadde så store forhåpninger, men jeg slet med å holde leseinteressen oppe. Men en ting som forfatteren skal få et pluss for, så er det den poetiske tonen, som kommer fram i flere store partier gjennom boken. For språket er det lite å ta henne på, men handlingen, det er den som svikter. Denne burde blitt vurdert nøyere mener jeg, enten endret noe, eller latt vært å bli utgitt.

11. «Krypdyrmemoarer» av Silje O. Ulstein - Aschehoug forlag - (Terningkast 5):

,Uhyggelig og knitrende god, full av adrenalin og stappet full med stemningsfulle scener som får deg til å skjelve. Forfatteren har skrevet en sjarmerende psykologisk thriller, med glemt i øyet. Den griper deg allerede fra første stemningsfulle øyeblikk, og nærmest fillerister deg som leser. Ved hjelp hårreisende skildringer øker pulsen betraktelig opptil flere ganger. Dette er med andre ord en svært godt skrevet thriller. Men samtidig meget sær, spesiell og unik. Det å sette seg inn i slangers hode og mennesker hode, ja det er mer enn jeg nesten kunne drømme om, da jeg åpnet boken. Silje er et kupp for forlaget, og en forfatter som nærmest serverer en fulltreffer fra første

forsøk, og treffer blink på flere områder. Jeg bøyer meg i støvet og håper det kommer mer fra Silje, for denne sjangeren mestrer hun.

Publisert: