Gutter har spillkonsoll og jenter har smartklokke

Det er kjønnsforskjeller når det gjelder hvilke digitale verktøy barn får tilgang på fra sine foreldre, viser Medietilsynets Foreldreundersøkelse 2020. Mens flest gutter har spillkonsoller og VR-briller, er smartklokke og nettbrett noe vanligere blant jenter.

Medietilsynets undersøkelse viser at det er flest gutter som har spillkonsoller og VR-briller, mens smartklokke og nettbrett er noe vanligere blant jenter. Foto Medietilsynet
  • Per Thime
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over tre år gammel

UNDERSØKELSE: 

– Det er interessant at det er kjønnsforskjeller på dette området. Forskjellene mellom gutter og jenter er særlig tydelig når det kommer til utstyr for dataspill, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.,

Foreldre med barn mellom ett og 17 år har svart på Medietilsynets undersøkelse. Undersøkelsen viser blant annet at seks av ti gutter mellom fem og åtte år har en spillkonsoll som kan kobles til TV, mot fire av ti jenter på samme alder. Fra barna er ni år og oppover øker kjønnsforskjellene. Ni av ti gutter mellom ni og 17 år har en spillkonsoll, mot seks av ti jevnaldrende jenter.

– Vi vet fra barn og medier-undersøkelsen at det er flere gutter enn jenter som spiller dataspill. Det kan være flere grunner til at flere gutter enn jenter spiller dataspill, men ulik tilgang på utstyr kan også ha noe å si, sier Velsand.

Også når det gjelder VR-briller er det kjønnsforskjeller. Det kommer særlig frem blant 13-14 åringene og 15-16 åringene, hvor rundt 20 prosent av guttene har tilgang på VR-briller mot henholdsvis åtte og tre prosent av jentene.

Flere jenter har smartklokke

Foreldreundersøkelsen 2020 viser at smartklokker, eller klokker man kan ringe med, er noe vanligere blant jenter enn gutter. 20 prosent av jentene i alderen fem til åtte år har en klokke de kan ringe med, mens 15 prosent av guttene har det samme. Andelen barn som har smartklokke er høyest når barna er små (fem til åtte år), ifølge foreldrene.

– Det ser ut til at foreldre opplever at behovet for å gi barn en klokke som de kan ringes på er størst når det nærmer seg skolestart eller i løpet av de første årene på barneskolen. Våre tall viser likevel at det ikke er veldig utbredt med slike klokker. Men foreldrene oppgir at det er flere jenter enn gutter i alle aldersgrupper som har tilgang til en slik klokke, sier Velsand.

– Foreldre bør ikke stole blindt på smartklokkene, og små barn blir ikke nødvendigvis trygge av å ha en klokke foreldrene kan nå dem på. Klare avtaler om hvor barna kan være og når de skal hjem er fortsatt viktig. I tillegg må foreldre sette seg godt inn i avtalevilkår og sikkerhetsinnstillingene for disse klokkene, sier Velsand.

Det er første gang Medietilsynet spør om barns tilgang til VR-briller og smartklokker/klokker man kan ringe med i årets undersøkelse.

Om undersøkelsen:

Foreldreundersøkelsen 2020 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag fra Medietilsynet. Undersøkelsen er rettet mot foreldre med barn i alderen ett til 17 år. 2023 foreldre har svart på undersøkelsen på nett og det er lik fordeling av gutteforeldre og jenteforeldre i undersøkelsen. Hele undersøkelsen vil bli gjort tilgjengelig i løpet av høsten.

Publisert: