107461947_4092448524130174_2237673237010607373_o
FOTO: Randaberg kommune

Kommuneundersøkelsen

Se enkeltresultatene fra de ulike områdene

For noen uker siden skrev Randaberg24 at Randaberg kommunen kom på 94. plass i Kommuneundersøkelsen som Kommunal Rapport hvert år lager. I dag kan du se hvorfor det ble 94. plass.

KOMMUNEUNDERSØKELSEN:  Undersøkelsen tar utgangspunkt i nøkkeltall, karakter, poengsum og rangering for å finne en samlet plassering (se faktaboks).

Randaberg ble nummer 94 totalt av alle landets kommuner. Dette er gjort ut ifra følgende 12 plasseringer innen de forskjellige områdene. Under ser du enkeltplasseringene i undersøkelsen.

Grunnskole33
Pleie og omsorg50
Barnevern92
Barnehage 222
Helse146
Sosialtjeneste362
Kultur145
Miljø77
Saksbehandling365
Vann, avløp og renovasjon109
Økonomi347
Kostnadsnivå175

Grunnskole er ett av områdene Randaberg kommer best ut, med 33. plass av alle landets kommuner. Nøkkeltallene for skolesektoren tar for seg avgangs­karakterene til ungdomsskoleelevene, gjennomførings­graden på videregående skole, mestringsnivået i na­sjonale prøver, utdanningsnivået til kommunens læ­rere, elevenes trivsel, nivået på fysisk aktivitet, ande­len elever med spesialundervisning, og andelen ele­ver som får leksehjelp.

Flere steder leverer kommunen på det jevne og det er ofte marginer som avgjør. Innen noen områder kommer også kommunen langt nede på listen over resultater.

Sosialtjeneste er en av disse hvor kommunen er på 362. plass. For å rangere kommunene i denne sektoren, benyt­tes elleve nøkkeltall som måler faktorer som lengden for sosialhjelp, andelen av unge personer som mottar sosialstønad, antall personer som har sosial­ hjelp som hovedinntekt, hvor mange årsverk kom­munen bruker på økonomisk rådgivning i forhold til innbyggertall, andelen av søknader om kommunal bolig som blir innvilget, og andel mottakere med in­dividuell plan.

Innen denne delen av undersøkelsen går det fram at andelen mottakere i kommunen som har sosialhjelp som hovedinntekt er 14,04 prosent. I barometeret er lav verdi positivt. Nasjonalt er det vel 13 prosent.

Kommunen kommer også langt nede på listen når det gjelder saksehandlingsstid og økonomi.

Noe av dette skyldes faktisk høye gebyrer for byggesaker. 

Forbrukerrådet har sommeren 2018 advart SSB mot å slutte å samle inn dette nøkkeltal­let. «Gjennomgangen Forbrukerrådet fikk gjort i 2017 viser at gebyrforskjellene er enorme og at forskjelle­ne mellom kommunene blir større. I tillegg øker flere av gebyrene radikalt uten åpenbar grunn», påpeker rådet i et brev til byrået. Saksbehandlingsgebyret for enebolig er i Randaberg på 34.000 kroner, og snittet i ­ Norge er på 15128.47. SSB har ikke opp­ daterte tall for dette for 2019.

Når det kommer til økonomi er Randaberg på 347. plass. Korrigert netto driftsresultat var på ­0.89 i Randaberg prosent i fjor. De beste kommunene i landet leverer et korrigert driftsresultat på 26.21 prosent.

— Disposisjonsfondet er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene i kommune­ne samlet er nå på 11.51 prosent av brutto driftsinn­tekter. Randaberg har 7.47 på disposisjonsfond.

— Gjeldsgraden i Randaberg har endret seg det siste året. Er det en planlagt endring, eller har det bare blitt slik? Nasjonalt er gjennomsnittlig end­ring i gjeldsgrad på 6.6 prosent. Kommune­-Norge samlet bruker 0.46 av brutto inn­tekter på å dekke netto finansutgifter, før vi tar hen­syn til avdrag. Randaberg bruker ­0.44 prosent av inntektene på å betjene gjelda, før avdrag. Investe­ringsnivået har vært 25.09 prosent av brutto inntek­ter i Randaberg de fire siste årene. Snittet i landet ligger på 14.62 prosent.

DETTE GJELDER

Nøkkeltall er beregnet med utgangspunkt i statis­tiske data fra en eller flere kilder. I noen tilfeller er nøkkeltallet hentet rett fra tabellene til for eksempel Statistisk Sentralbyrå, men i de fleste tilfellene er de basert på utregninger som Kommunal Rapport har gjort. Utregningene og formlene for disse er publi­sert i egen PDF som publiseres sammen med dette dokumentet. De øvrige tallene i Kommunebarome­teret baserer seg på nøkkeltallene.

Karakter viser hvordan en gitt kommune ligger an i forhold til de andre kommunene. Karakteren 3,5 gis til kommuner med nøkkeltall som ligger paå el­ler rundt landssnittet. Resten av kommunene forde­les over og under midtpunktet. De fem prosent beste får karakteren 6, mens de 5 prosent dårligste får ka­rakteren 1. Karakteren 1 er kvalitativt “dårligst” og 6 er “best”. Karakterberegningen tar således høyde for nøkkeltall som anses for å være omvendt proporsjo­nale med prestasjon og kvalitet — der høye nøkkel­ tall gir lave karakterer. Eksempler på dette kan være “legemiddelbruk per innbygger” og “energibruk per innbygger”.

Poengsum beregnes ut fra karakterene for hvert nøk­keltall, men vektes i tillegg slik at noen nøkkeltall får mer å si på totalresultatet enn andre. Vektingen er angitt som en prosentfaktor for hvert nøkkeltall. Vek­tingen er innrettet slik at prioriterte tjenesteområder får større uttelling i Kommunebarometeret enn and­re.

Rangering er hvilken plass en gitt kommune har i en liste sortert etter poengsum. Kommunene blir ran­gert innenfor hvert enkelt nøkkeltall, hver sektor og totalt. Kommunebarometeret bruker standard kon­ kurranserangering. Vinneren av kommunebarome­teret er den kommunen som får førsteplass i total­ rangeringen.