image00012
Bilde 1 av 19
image00008
Bilde 2 av 19
image00011
Bilde 3 av 19
image00014
Bilde 4 av 19
image00016
Bilde 5 av 19
image00019
Bilde 6 av 19
image00023
Bilde 7 av 19
image00026
FOTO: Agnar VoldBilde 8 av 19
image00029
FOTO: Agnar VoldBilde 9 av 19
image00030
FOTO: Agnar VoldBilde 10 av 19
image00032
FOTO: Agnar VoldBilde 11 av 19
image00034
FOTO: Agnar VoldBilde 12 av 19
image00042
FOTO: Agnar VoldBilde 13 av 19
image00044
Bilde 14 av 19
image00047
Bilde 15 av 19
image00078
Bilde 16 av 19
image00081
Bilde 17 av 19
image00083
Bilde 18 av 19
image00090
Bilde 19 av 19

Mads fra Randaberg padlet fra Lindesnes til Nordkapp alene

— En helt fantastisk tur i kajakken – padlet 2030 kilometer

Vi er alle oppfordret til å feriere i Norge, men Mads Skipanes fra Randaberg tok ikke ferien på sparket. Padleturen fra Lindesnes til Nordkapp var godt og ikke minst nøye planlagt. For noen få dager siden nådde han målet.

SOMMEREN 2020: — Jeg hadde jo bokstavelig talt et hav av tid å forberede meg, men da jeg så synet av Nordkapp må jeg innrømme at jeg ble tatt litt på senga. Det var et mektig syn som møtte meg for noen dager siden, sier 31-åringen fra Randaberg. Bursdag hadde han forresten så sent som i går.

Han har hatt sin egen opplevelse i sommer. For ett år siden begynte nemlig planleggingen av det som skulle skje denne sommeren. Lite visste han da at man denne sommeren ble oppfordret til å feriere hjemme i Norge.

Godt og nøye planlagt

— Hehe! Nei, dette var en tur som måtte planlegges nøye. I utgangspunktet skulle vi ha vært flere, men av ulike årsaker endte jeg opp på tur alene i kajakken. Jeg er i dag glad for at jeg valgte å dra på turen alene.

Mads Skipanes er vel hjemme etter en flott opplevelsestur mellom Lindesnes og Nordkapp. Foto: Per Thime

Det startet ved Lindesnes 30. mai – og for en gangs skyld var det til og med stille hav der det ofte er vindharde forhold – og kjent for til dels høye bølger.

Randabergmannen bor i Oslo hvor han jobber som etterforsker i Kripos. Bosatt på Bøler så har han også marka som en av de nærmeste naboene.

— Det er klart at man legger ikke ut på en slik tur uten trening. Jeg trives ute og bruker marka mye, blant annet til skigåing. Jeg er også medlem av Team Ryfylke – sin avdeling i Oslo, humrer han – for han er eneste medlem i hovedstaden.

— Utfordre meg selv

Fra Lindesnes ble det i snitt padlet fire mil hver eneste dag, inkludert hviledagene.

— For meg handler det litt om å utfordre meg selv innen flere områder. I fjor var jeg ute og gikk strekningen Bergen-Oslo. Da tok jeg av flere kilo, mens jeg denne gang er overrasket over å ikke ha gått ned mye på de 52 dagene. I tillegg hadde jeg forberedt meg mye på det å være alene i såpass lang tid.

For, er man på tur så er man tur, også når det kommer til kosthold. Før turen hadde han laget til poser mat forskjellig mat. Det gikk mye i tørrfôr og havregryn på turen.

— Mye av motivasjonen ved denne turen lå i det å få kjenne litt på det vi har langs kysten. Vi har et latterlig vakkert land som er spesielt å oppleve fra kajakken.

Med start fra Lindesnes satte han altså kursen nordover. Han forteller at det ble 40 kilometer om dagen – fordi kroppen tålte den påkjenningen.

Boknafjorden vs Barentshavet

— Jeg var innom flere steder langs kysten også den første delen, som Sokndal, Egersund, og satte også sjøbein på Fjøløy. Boknafjorden var jo en av de krysningene mange hadde snakket om, en fjord som kan være tøff. Når man så ser på andre krysninger, så finnes det tøffere farvann – som Barentshavet.

Underveis møtte han ikke mange andre som var ute i samme ærend med kajakk, men han hadde flere fine opplevelser hvor han møtte trivelige folk.

— Jeg må si jeg er mektig imponert over all den gjestfriheten jeg møtte langs kysten. Folk hjalp meg med å bære kajakken der det var nødvendig, som ved Stadtlandet. Langs kysten av Trøndelag skulle jeg som vanlig bruke teltet, men havnet inn i et lokale ved et sted som het Garten, hvor man nettopp hadde ryddet etter en fest – og jeg endte på en restefest. Jeg tilbydde meg å betale for meg flere steder, men det var det ikke snakk om. Heller ikke da han fikk låne dusjen hos noen – etter flere dager uten særlig vann på kroppen.

Godt kjent langs kysten

På en slik langtur kjennes det selvsagt på kroppen, men han tok i det han mente kroppen tålte. Underveis ble han ørlite misunnelig på noen han møtte.

— Det var nemlig slik at jeg møtte et par fra Australia som var på tur i Norge. De hadde også kajakk, men de hadde et vindseil som ga dem ekstra god fart. Jo, litt misunnelse der og da, men det var bare å padle videre for sin egen «maskin».

Underveis på turen både så og opplevde han mye. Før turen var ruta tenkt nøye gjennom og stedsnavnene langs kysten sitter godt i minne.

— Dette er en tur jeg kommer til å huske for alltid, de jeg ble kjent med og ikke minst alle de stedene jeg var innom langs den vakre kysten. Jeg satt værfast på ei strand i Nordland, da kom det noen bort for å gi meg kake. Det er et øyeblikk som jeg kommer til å huske godt igjen. Rausheten til folk var fantastisk å få oppleve

Alene i sitt eget selskap

Den kajakkpadlende 31-åringen fant seg godt til rette langs kysten. Han hadde ikke noe spesielt han skulle rekke, han var nemlig aldri i tidsnød. Faktisk var han fremme 16 dager før beregnet ankomst.

— Men hva gjør man i en kajakk når man er alene uten selskap, og hvis det kanskje butter litt imot?

— Det finnes så klart gode og mindre gode dager også når man er på tur. Motivasjonen var imidlertid skyhøy hele tiden, men hvis jeg kjente jeg hadde en tung dag hørte jeg gjerne på Bjarte Tjøstheim, fra Randaberg – eller at jeg tok meg selv i å sitte å synge underveis.

Litt selskap var det på havet – blant annet fikk han øye på både sel og niser som var innom. I løpet av turen var været stort sett på hans og kajakkens side, men det finnes partier langs ruta som er tøffe og kraftig utsatt for både vind og harde strømmer.

Den siste etappen av turen ble en real langøkt.

Ei real langøkt

— Den siste økta gikk fra Hammerfest til Nordkapp og var på 18 timer. På en slik tur får man også et helt annet forhold til det som har med tid å gjøre. Det gikk etter hvert opp for meg at jeg nærmet meg Nordkapp. Selv om jeg hadde hatt 52 dager å forberede meg på, må jeg si det kom overraskende da jeg så Nordkapp i det som nesten var et tåkehav. Men du verden for en følelse, samtidig som det var vemodig – for kajakken skulle på land. Turen var ferdig!

En liten stund etter ankomst måtte han bort litt fra platået.

— Først da skjønte jeg nok at den lange turen var gjort unna. Heldigvis var det ikke noen folk der, så da jeg satte i et skikkelig jubelrop – da kom det inn over meg at turen var over, men for en følelse å kjenne at jeg faktisk hadde mestret dette slik jeg gjorde. Det er noe av det mest berikende jeg noen gang har opplevd.

— Ligger det an til nye opplevelser?

— Det er ikke noe som skal overgå denne turen, men det er klart at det nok kan bli noe, men usikkert hva. Det jeg sitter igjen med er opplevelsen, så det er fristende med nye eventyr – men hva og når, det får vi se. Eventyrlysten har bare blitt større etter denne flotte turen, avslutter han.